Å kunne avlese en pumpekurve er viktig for alle som jobber med pumper, siden det gjør det lettere å velge riktig pumpe for et bestemt hydraulisk system.

I denne modulen skal vi vise deg hvordan du avleser en pumpekurve.

La oss komme i gang.

For å forstå en pumpekurve må du aller først kjenne egenskapene til systemet. Systemegenskapene viser trykktap i systemet som en funksjon av strømningen. Og der det er et krysningspunkt mellom systemets egenskaper og pumpens ytelse, har du det spesifikke driftspunktet.

Ta for eksempel denne pumpeytelses-kurven til en Grundfos-pumpe.

Hvis systemet krever en gjennomstrømning på 140 m³/t og en trykkhøyde på 6,3 meter, viser ytelseskurven at akkurat denne pumpen er perfekt for disse kravene.

Teknisk sett vil den også oppfylle systemkravene til alle andre skjæringspunkter mellom strømning og trykkhøyde i området under kurven.

Imidlertid kan over- og under-dimensjonering av en pumpe ha ytelsesmessige konsekvenser, så du bør holde deg så nær driftspunktet som mulig.

La oss nå ta en titt på et par vanlige pumpekurver, nemlig:

QH-kurven
ŋ-kurve
P2-kurve
og NPSH-kurven.

Til sammen gir disse fire kurvene en god oversikt over ytelsen til en bestemt pumpe, så vi anbefaler å ta dem med i samme datablad.

I en QH-kurve, som måler gjennomstrømning og trykkhøyde, kan du se at lav strømning resulterer i høy trykkhøyde og høy strømning resulterer i lav trykkhøyde.

Når du har identifisert behovene i bruksområdet, vil strømning (Q) trykkhøyde (H) hjelpe deg å bestemme de totale dimensjonene til pumpen.

I dette eksemplet kan du se det en strømning på 71³ m tilsvarer en trykkhøyde på 42 m.

En ŋ-kurve viser pumpens virkningsgrad.
Den totale virkningsgraden er forholdet mellom hydraulisk effekt og tilført effekt.

Denne figuren viser virkningsgrads-kurvene for selve pumpen og for en komplett
pumpeenhet. Det er verdt å merke seg at virkningsgraden alltid er under 100 %, da den tilførte effekten alltid er større enn den hydrauliske effekten på grunn av tap i motor-og pumpedeler.

Dette er også grunnen til at virknings-graden til en samlet pumpeenhet er lavere enn virkningsgraden for pumpen alene.

Så har vi P2-kurven, som måler forholdet mellom pumpens effektforbruk og strømning.

Pumpens effektforbruk bestemmer størrelsen på de elektriske installasjonene som skal forsyne pumpen med energi.

Effektforbruket avhenger også av væskens tetthet.Hvis væskens tetthet er høyere enn for eksempel vann, må det brukes motorer med tilsvarende
høyere effekt.

Som du kan se her, øker P2-verdien når gjennomstrømningen øker.

Til slutt har vi netto positiv sugehøyde
– eller NPSH-kurven.
Siden NPSH vises i meter og ikke kW, er det ikke nødvendig å ta hensyn
til tettheten for forskjellige væsker.

NSPH beskriver forhold knyttet til skadelig kavitasjon.
Og det er her der NSPH-kurven kommer godt med.

For å finne ut om en pumpe kan fungere trygt i et system, må vi kjenner NPSH for den høyeste strømningen og temperaturen innenfor driftsområdet.

Den anbefalte minste sikkerhets-marginen er 0,5 m, men du trenger kanskje en høyere sikkerhets-margin avhengig av bruksområdet.

Pumpekonstruksjonen kan også påvirke pumpens ytelseskurve.

Det finnes både flate og bratte pumpekurver.

Flate kurver oppstår når det er en liten endring i trykkhøyden noe som gir stor endring i strømning, som du kan se her.

Bratte kurver oppstår derimot når det er både en liten endring i trykkhøyde og strømning, som vist her.

Da har vi sett på hvordan du avleser pumpekurver.

Vi håper du likte denne modulen.