Et av de største problemene ethvert byggeprosjekt vil møte, er ineffektivitet og avfall.

Når ting ikke går helt etter planen, kan det koste alle verdifull tid og penger.

Bygningsinformasjonsmodellering (eller BIM) beskytter mot dette.

Ved å bruke spesialteknologi og et koordinert sett med prosesser lar BIM oss opprette, administrere og dele detaljert informasjon om fremdriften i et prosjekt på alle stadier av utviklingen.

Det er best å ikke tenke på BIM som et objekt eller en ting, men som en effektiv måte å samarbeide på tvers av disipliner mens du holder tid, kostnader og kompleksitet til et minimum.

Ved å designe, konstruere og til og med administrere en virtuell forekomst av et prosjekt i BIM, kan potensielle problemer identifiseres tidlig – eller når som helst i livssyklusen.

Dette betyr at, fra begynnelse til ferdigstillelse, løses problemer i den virtuelle verdenen lenge før de dukker opp i den virkelige verden, noe som eliminerer mye av ineffektiviteten som følger med tradisjonell planlegging, design og konstruksjon.

BIM samler alle tekniske og designdata knyttet til et foreslått bygg og alle dets individuelle komponenter, og presenterer dem i en overordnet modell som kan nås og oppdateres i sanntid.

For at BIM skal fungere, kreves det at mye informasjon blir forberedt på forhånd.

Dette er en av de store utfordringene knyttet til BIM, fordi en endelig modell kun er like god som kvaliteten på informasjonen som brukes til å opprette den.

Men når alle disse dataene er riktig brukt, kan et prosjekt testes for levedyktighet, og om nødvendig forbedres eller gjøres mer effektivt.

Vanligvis vil en bygnings- informasjonsmodell settes opp med informasjon fra en rekke kilder.

Disse inkluderer ressurser knyttet til alt fra gulv, vegger og vinduer
– til rør, drenering og avløpsutstyr.

En fullstendig virtuell versjon av bygningen opprettes og deles med alle relevante aktører, slik at de kan utføre gjennomganger for å forutsi bygningens ytelse eller observere tredimensjonale modeller for å forbedre planleggingen.

En av de viktigste fordelene her er at endringer i design, estimering eller godkjenning brukes på ett dokument, i stedet for individuelt på tvers av de som eksisterer på forskjellige tidspunkt hos forskjellige team i forskjellige versjoner og til og med forskjellige formater.

Arkitekter bygningsingeniører, sivilingeniører, VVS- ingeniører, entreprenører, kontrollingeniører, bygningseiere og anleggsledere
er alle blant dem som vanligvis vil bruke BIM som en nødvendig del av sitt arbeid.

Med aktører i stand til å arbeide fra (og bidra til) prosjekter i sanntid, kan forvirring rundt hvilken versjon av planene som er nyest, høre fortiden til.

Og med evnen til å teste ytelsen eller gjøre endringer på denne måten, beregnes det at tids-, kostnads- og energibesparelser på mellom 20 % og
30 % kan forventes.

Med slike klare fordeler som tar over for den tidligere skepsisen rundt digitalisering av design, utvikling og driftsprosesser, kan fagfolk nå virkelig omfavne BIM – noe som gjør at de som enda ikke har gjort det samme, er i stadig større fare for å bli etterlatt.

Som nevnt er en av utfordringene med BIM mengden av informasjon den krever.

Men jo mer data som lastes inn i et prosjekt, jo mer datakraft er nødvendig for å opprettholde en jevn arbeidsflyt.

Dette er grunnen til at BIM-ressurser må konstrueres og administreres nøye, slik at de bare bruker den faktiske mengden data som kreves.

Hos Grundfos bygger vi våre BIM-ressurser fra bunnen av, slik at de forblir så datalette som mulig – uten å ofre noen av de grunnleggende spesifikasjonsdataene som trengs i hele livssyklusen til et prosjekt.